-
1 henne
hvor er hun henne? wo ist ( oder steckt) sie?;henne bag hinter;henne ved an; bei;langt henne på året fast am Ende des Jahres -
2 за
præp. bag, efter, for, for, for, i, mod, om, på, pr. per* * *Ipræpm akk1 om retningen "hvorhen?" (hen, ind, ned, om, op, over, ud etc) bag, på den anden side af; uden forвыйти за пределы разумного gå ud over ell. ligge hinsides al sund fornuftехать за город tage på landet, tage en tur uden for byenсесть за стол gå til bords; sætte sig ved ell. bag sit bord2 om "holdepunktet" i, om, vedвзять за руку tage i ell. ved håndenвзяться за работу tage fat på sit arbejde, gå i gang med at arbejde3 om afstand i tid og rum, dobbeltpræpled, udelades i oversза 5 километров до ell от города 5 km. før ell. fra byenза 5 минут до начала сеанса 5 min. før forestillingen skal ell. skulle begynde4 om tiden gennem, i (løbet af); på; overза неделю 1) på en uge 2) hvis "дo + gen " er underforstået, jvf.3 en uge forinden, ugen førза последнее время gennem ell. i den senere tidдалеко за полночь 1) det er langt over midnat 2) indtil langt over midnat5 om årsag, pris o.a. for; formedelst; modза то, что... fordi, for (at)ругать кого-н. за что -н. skælde ngn ud for ngt6 om formålet, hensigten (til fordel) forступиться за кого-н. gå i brechen, lægge et godt ord ind for ngn, forsvare ngnручаться за что-н. stå inde for ngt7 om måden o.a.(i stedet) for, somраoдтать за двоих arbejde for to.II præpm instr1 om stedet "hvorhenne?" (henne, inde, nede, omme, oppe, ovre, ude etc.) bag(ved), på den anden side af; hinsides; uden forза городом (ude) på landet, uden for byenза облаками bag skyerne; oven over skyerne2 om rækkefølge i tid og rumза дождями наступила жара efter en periode med regn kom der en hedebølgeвслед за кем-н. (bag)efter ngnдруг за другом den ene efter den anden; efter hinandenидти за кем-н. gå ell. følge (bag) efter ngn3 om tiden under, vedза обедом under middagen, ved middagsbordetза чаем ved teen, mens vi (sad og) drak te4 om årsagen på grund af5 om formåletсходить за покупками gå i byen (efter ngt), gå på indkøb; gå til købmanden o.l.6 styret af visse verber наблюдать за чем-н. iagttage, overvåge ngtследить за чем-н. følge (med i), holde øje med, passe på ngtухаживать за кем-н. 1) passe, pleje ngn 2) gøre ngn sin opvartning; gøre kur til ngn; være galant mod ngn7 i officielt sprog, f eksкнига числится за мной bogen er noteret ell. står opført i mit navnприказ за номером 10 en ordre med ell. bærende nummeret 108 i visse faste udtryk feksза чем дело стало?sv.t. hvad venter vi på? hvorfor kan vi ikke komme videre?дело за тобой sv.t. nu venter vi kun på digочередь за Вами! det er Deres tur! så er turen kommet til Dem!III1 subj.prædя за! jeg er ell. stemmer for!2 substвзвесить все за и против veje for og imod, af eje pro et contra. -
3 helt
I sg - helten, pl - helteгеро́й мIIсовсе́м, соверше́нно, абсолю́тно* * *absolutely, all, altogether, clean, cleanly, completely, entirely, hero, out, quite, right, very, wholly* * *I. (en -e) hero (pl -es);[ dagens helt] the hero of the day.II. adv quite, completely,(mere F) entirely ( fx different, finished, wrong; not quite (el.entirely) satisfied),( ved nægtelse også) altogether ( fx not altogether bad (,satisfied));( uden nægtelse også, stærkere) totally ( fx changed; I totally agree), absolutely ( fx he is absolutely unbearable);( nogenlunde) quite, fairly ( fx good);[ han er blevet et helt andet menneske] he has become (quite) a different man;[ noget helt andet] something quite (el. completely) different;[ det er noget helt andet!] that is quite a different matter (el. story),(dvs det var bedre) that's more like it![ helt hen til] right up to;[ helt henne ved] right at;[ helt henne ved siden af] right beside;[ helt og holdent] completely, entirely;[ helt igennem] right through, through and through ( fx wet through and through),(fig) through and through ( fx he is a reliable man through and through), thoroughly ( fx he is thoroughly trustworthy), out and out ( fx he is an out-and-out scoundrel);[ helt inde i] right inside;[ helt nede i] right down in;[ helt omme bag] right behind;[ skrive et ord helt ud] write a word in full. -
4 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
5 FÉ
(gen. fjár), n.þeir ráku féit (the sheep) upp á geilarnar;gæta fjár, to herd or tend sheep;2) property, money (hvárt sem fé þat er land eðr annat fé);fyrirgøra fé ok fjörvi, to forfeit property and life;fé er fjörvi firr, life is dearer than money;fé veldr frænda rógi, money makes foes of kinsmen;afla sér fjár ok frægðar (frama), to gain wealth and fame;hér er fé þat (the money), er Gunnarr greiddi;þiggit þat, herra, fé er í því, there is value in it;pl. fé (dat. fjám), property, means.* * *n., irreg. gen. fjár, dat. fé; pl. gen. fjá, dat. fjám; with the article, féit, féinu, féin, mod. féð, fénu, fén: [Lat. pecu; Goth. faihu; A. S. feoh; Engl. fee; Hel. fehu; O. H. G. fehu; Germ. vieh; Dan. fæ; Swed. få]I. cattle, in Icel. chiefly sheep; fé né menn, Grett. 101; fjölda fjár, Ld. 210; gæta fjár, to mind sheep, 232; en ef þeir brenna húsin þó at fé manna sé inni, Grág. ii. 164; þeir ráku féit ( the sheep) upp á geilarnar, Ni. 119; kvik-fé, live-stock, q. v.: ganganda fé, id., opp. to dautt fé, dead property, Grág. passim.COMPDS: fjárbeit, fjárborg, fjárbreiða, fjárdauði, fjárfellir, fjárfóðr, fjárfæði, fjárfæling, fjárganga, fjárgeymsla, fjárgæzla, fjárhagi, fjárheimtur, fjárhirðir, fjárknappr, fjárhundr, fjárhús, fjárkaup, fjárkláði, fjárnyt, fjárpest, fjárrekstr, fjárréttr, fjársauðr.II. property, money; hvárt sem fé þat er land eðr annat fé, Grág. ii. 237: the allit. phrase, fé ok fjörvi, Sl. 1; hafa fyrir gört fé ok fjörvi, to forfeit property and life, Nj. 191: the proverbs, fé er fjörvi firr, life is dearer than money, 124; fé veldr frænda rógi, money makes foes of kinsmen, Mkv. 1. Common sayings, hafa fullar hendr fjár; afla fjár ok frægðar, to gain wealth and fame, Fms. i. 23 (a standing phrase); afla fjár ok frama, Fs. 7, fjár ok virðingar, id.; seint munu þín augu fylld verða á fénu, Gullþ. 7; þú munt ærit mjök elska féit áðr lýkr, id.; lát mík sjá hvárt fé þetta er svá mikit ok frítt, Gísl. 62; at Þorgils tæki við fjám sínum, Fs. 154; fagrt fé, fine money; at þeir næði féinu, Fms. x. 23; þegn af fé, liberal, Ísl. ii. 344; Auðr tekr nú féit, A. took the money, Gísl. 62; hér er fé þat ( the money) er Gunnarr greiddi mér, Nj. 55; fé þat allt er hann átti, Eg. 98; alvæpni en ekki fé annat, Fms. i. 47: skemman var full af varningi, þetta fé …, v. 255; Höskuldr færði fé allt til skips, Nj. 4; hversu mikit fé er þetta, id.; heimta fé sín, Grág. i. 87; þiggit þat herra, fé er í því, there is value in it, Fms. vii. 197.COMPDS: fjárafhlutr, fjáraflan, fjárafli, fjárauðn, fjáragirnd, fjárbón, fjárburðr, fjárdráttr, fjárefni, fjáreigandi, fjáreign, fjáreyðsla, fjáreyðslumaðr, fjárfang, fjárfar, fjárforráð, fjárframlag, fjárfundr, fjárgjald, fjárgjöf, fjárgróði, fjárgæzla, fjárgæzlumaðr, fjárhagr, fjárhagamaðr, fjárhald, fjárhaldsmaðr, fjárheimt, fjárhirðsla, fjárhlutr, fjárkaup, fjárkostnaðr, fjárkostr, fjárkrafa, fjárlag, fjárlán, fjárlát, fjárleiga, fjármegin, fjármet, fjármissa, fjármunir, fjárnám, fjárorkumaðr, fjárpína, fjárrán, fjárreiða, fjárreita, fjársaknaðr, fjársekt, fjársjóðr, fjárskaði, fjárskakki, fjárskilorð, fjárskipti, fjárskuld, fjársóan, fjársókn, fjárstaðr, fjártak, fjártal, fjártapan, fjártilkall, fjártillag, fjártjón, fjárupptak, fjárútlát, fjárvarðveizla, fjárvarðveizlumaðr, fjárván, fjárverðr, fjárviðtaka, fjárvöxtr, fjárþarfnaðr, fjárþurð, fjárþurfi.B. Fé- in COMPDS, usually in sense II, sometimes in sense I: fé-auðna, u, f. money luck. féauðnu-maðr, m. a man lucky in making money, Band. 4. fé-boð, n. an offer of money, Lv. 62, Fms. v. 26, 369, 656 A. 17; a bribe, Grág. i. 72. fébóta-laust, n. adj. without compensation, Glúm. 358. fé-brögð, n. pl. devices for making money, Fms. xi. 423, 623. 21. fé-bætr, f. pl. payments in compensation, esp. of weregild, opp. to mann-hefndir, Nj. 165, Eg. 106, Fs. 53, 74, Ísl. ii. 386. fé-bættr, part. paid for weregild, Gullþ. 12. fé-drengr, m. an open-handed man, Nj. 177. fé-drjúgr, adj. having a deep purse, Ld. 46. fé-fastr, adj. close-fisted, Ísl. ii. 392, Bs. i. 74. fé-fátt, n. adj. in want of money, Eg. 394, Fms. iii. 180, Hkr. iii. 422. fé-fellir, m. losing one’s sheep, Lv. 91. fé-festi, f. close-fistedness, Grett. 155 C. fé-fletta, tt, to strip one of money, cheat one, Fas. iii. 103, v. l. fé-frekr, adj. greedy for money, Rd. 314. fé-föng, n. pl. booty, plunder, spoil, Fms. iii. 18, vii. 78, Eg. 57, 236, Gullþ. 5, Sks. 183 B. fé-gefinn, part. given for (and to) gain, Band. 4, Valla L. 201. fé-girnd, f. avarice, Hom. 86, Al. 4, Pass. 16. 7, 10. fé-girni, f. = fégirnd, Sks. 358, Band. 11, Sturl. i. 47 C. fégjafa-guð, m. the god of wealth, Edda 55. fé-gjald, n. a payment, fine, Nj. 111, 120, Band. 11, Fms. vii. 248. fé-gjarn, adj. greedy, avaricious, Eg. 336, Fs. 133, Nj. 102, Fms. i. 52, vii. 238. fé-gjöf, f. a gift of money, Fs. 11, 21, Fms. i. 53, xi. 325, Ld. 52. fé-glöggr, f. close-handed, Eb. 158. fé-góðr, adj. good, i. e. current, money, D. N. fé-grið, n. pl. security for property, Grág. ii. 21. fé-gyrðill, m. [early Dan. fägürthil], a money bag, purse, worn on the belt, Gísl. 20, Fbr. 66, Þiðr. 35. fé-gætni, f. saving habits, Glúm. 358. fé-göfugr, adj. blessed with wealth, Ísl. ii. 322. fé-hirðir, m. a shepherd, Fas. i. 518, Fms. viii. 342, Gþl. 501: a treasurer, Hkr. i. 36, Eg. 202, Fms. x. 157, vi. 372, viii. 372. fé-hirzla, u, f. a treasury, Fms. vi. 171, vii. 174, Eg. 237, Hom. 9. féhirzlu-hús, n. a treasure-house, Stj. 154. féhirzlu-maðr, m. a treasurer, Karl. 498. fé-hús, n. = fjós, a stall, D. N. (Fr.): a treasury, Róm. 299. fé-kaup, n. a bargain, N. G. L. i. 9. fé-kátliga, adv., Thom. 403. fé-kátr, adj. proud of one’s wealth, Róm. 126. fé-kostnaðr, m. expenditure, expense, Stj. 512, Fms. iv. 215, xi. 202, Hkr. i. 148. fé-kostr, m. = fékostnaðr, Orkn. 40. fé-krókar, m. pl. money-angles, wrinkles about the eyes marking a greedy man (vide auga), Fms. ii. 84. fé-kvörn, f. a small gland in the maw of sheep, in popular superstition regarded, when found, as a talisman of wealth, vide Eggert Itin. ch. 323. fé-lag, n. fellowship, and fé-lagi, a, m. a fellow, vide p. 151. fé-lauss, adj. penniless, Fms. vi. 272, Fs. 79, Gullþ. 5, Landn. 324 (Mant.) fé-lát, n. loss of money, Landn. 195. fé-leysi, n. want of money, Fms. viii. 20. fé-ligr, adj. valuable, handsome, Fms. viii. 206. fé-lítill, adj. short of money, Eg. 691, Sturl. i. 127 C, Fms. v. 182, vi. 271: of little value, Vm. 74, Jm. 13; fé-minstr, yielding the least income, Bs. i. 432. fé-maðr, m. a monied man, Sturl. i. 171, iii. 97, Dropl. 3. fé-mál, n. money affairs, Nj. 5; a suit for money, Fms. viii. 130, Nj. 15, Grág. i. 83. fé-mikill, adj. rich, monied, Sks. 252, Sturl. i. 171 C: costly, Fms. v. 257, xi. 85, Bs. i. 295, Hkr. iii. 247, Eb. 256: expensive, Korm. 224 (in a verse). fé-mildr, adj. open-handed, Nj. 30. fé-missa, u, f. and fé-missir, m. loss of cattle, Jb. 362: loss of money, Grett. 150 C. fé-munir, m. pl. valuables, Hkr. i. 312, Grág. i. 172, Hrafn. 19, 21, Fms. vi. 298, viii. 342. fé-múta, u, f. a bribe in money, Nj. 215, 251, Gullþ. 7, Fms. v. 312, Bs. i. 839, Thom. 72. fé-mætr, adj. ‘money-worth,’ valuable, Fms. i. 105, Ísl. ii. 154, Orkn. 386. fé-neytr ( fé-nýtr), adj. money-worth, Fms. iv. 340, cp. Hkr. ii. 253. fé-nýta, tt, to turn to account, make use of, Bs. i. 760, Grág. ii. 155. fé-penningr, m. a penny-worth, Bs. i. 757. fé-pína, u, f. a fine, H. E. i. 511. fé-prettr, m. a money trick, N. G. L. i. 123. fé-pynd, f. extortion, Bs. i. 757. fé-ráð, n. pl. advice in money-matters, 656 C. 16. fé-rán, n. plunder, Fs. 9, Fms. vi. 263, Fb. i. 215 (in a verse):—execution, confiscation, in the law phrase, féráns-dómr, m. a court of execution or confiscation to be held within a fortnight after the sentence at the house of a person convicted in one of the two degrees of outlawry, vide Grág. Þ. Þ. ch. 29–33, and the Sagas passim, esp. Hrafn. 21, Sturl. i. 135; cp. also Dasent, Introd. to Burnt Njal. fé-ríkr, adj. rich, wealthy, Fms. ix. 272, Gullþ. 7, Ld. 102, Skálda 203. fé-samr, adj. lucrative, Sturl. i. 68 C. fé-sátt ( fé-sætt), f. an agreement as to payment, of weregild or the like, Grág. i. 136, Nj. 189, Ld. 308. fé-sekr, adj. fined, sentenced to a fine, Grág. i. 393. fé-sekt, f. a fine, Nj. 189, Finnb. 276. fé-sinki, f. niggardliness, Sks. 421, 699. fé-sinkr, adj. niggardly, Sturl. i. 162. fé-sjóðr, m., prop. a bag of money, Band. 6, Fbr. 35 new Ed., Nj. 55, Fas. iii. 194: mod. esp. in pl. a treasury, treasure, in Matth. vi. 20, Col. ii. 3, Heb. xi. 26. fé-skaði, a, m. loss in money, Bs. i, Fs. 4, Fms. iv. 327. fé-skipti, n. a sharing or division of property, Nj. 118, Ld. 134. fé-skjálgr, adj., féskjálg augu, eyes squinting for money, Band. 6. fé-skortr, m. shortness of money, Rd. 284. fé-skuld, f. a money debt, Finnb. 350. fé-skurðr, m. detriment, Ld. 44. fé-skygn, adj. covetous, Fms. v. 263. fé-skylft ( fé-skylmt), n. adj., in the phrase, e-n er f., one has many expenses to defray, Grett. 89, 159, Eb. 98. fé-snauðr, adj. poor in money, penniless, Bs. i. 335. fé-sníkja, u, f. ( fé-sníkni), begging, intruding as a parasite, Sks. 669, 451, 585. fé-snúðr, m. lucre, Band. 5, 655 xi. 4. fé-sparr, adj. sparing, close-handed, Band. 6, Fms. iii. 190. fé-spjöll, n. pl. an απ. λεγ. in Vsp. 23, fee-spells, i. e. spells wherewith to conjure hidden treasures out of the earth, where we propose to read,—valði hón (MS. henne, dat.) Herföðr (dat.) … f. spakleg, she (the Vala) endowed the father of hosts (Odin) with wise fee-spells; the passage in Yngl. S. ch. 7—Óðinn vissi of allt jarðfé hvar fólgit var—refers to this very word; Odin is truly represented as a pupil of the old Vala, receiving from her his supernatural gifts. fé-sterkr, adj. wealthy, Fms. iv. 231, Sks. 274. fé-stofn, m. stock. fé-sæla, u, f. wealth, Hkr. i. 15, Edda 16. fé-sæll, adj. wealthy, Edda 15. fé-sök, f. a suit, action for money, Nj. 15, Grág. i. 138. fé-útlega, u, f. a fine, outlay, N. G. L. i. 85. fé-vani, adj. short of money, Fms. iv. 27. fé-ván, f. expectancy of money, Gullþ. 7, Eg. 241, Fms. iv. 27, Orkn. 208. fé-veizla, u, f. contributions, help, Sks. 261, v. l. fé-vél, n. a trick, device against one’s property, N. G. L. i. 34. fé-víti, n. mulct, Grág. fé-vænliga, adv. in a manner promising profit, Fms. v. 257. fé-vænligr, adj. promising profit, profitable, Sturl. i. 138, Fms. v. 257. fé-vænn, adj. = févænligr, Sturl. i. 138. fé-vöxtr, m. increase in property, gain, Eg. 730. fé-þurfi, adj. in need of money, Eb. 164, Fms. ii. 80, Lv. 108, Fas. i. 392. fé-þúfa, u, f. a ‘money-mound,’ used in the Tales like Fortunatus’ purse; in the phrase, hafa e-n fyrir féþúfu, to use one as a milch cow, to squeeze money out of one. fé-þyrfi and fé-þörf, f. need of money, poverty, Rd. 236. fé-örk, f. a money-chest, 224. -
6 go
ɡəu 1. 3rd person singular present tense - goes; verb1) (to walk, travel, move etc: He is going across the field; Go straight ahead; When did he go out?) gå, dra, reise2) (to be sent, passed on etc: Complaints have to go through the proper channels.) bli sendt, skulle sendes3) (to be given, sold etc: The prize goes to John Smith; The table went for $100.) gå (til); bli solgt4) (to lead to: Where does this road go?) gå, føre5) (to visit, to attend: He goes to school every day; I decided not to go to the movie.) gå på6) (to be destroyed etc: This wall will have to go.) bli fjernet7) (to proceed, be done: The meeting went very well.) gå, forløpe, utvikle seg8) (to move away: I think it is time you were going.) dra, gå9) (to disappear: My purse has gone!) forsvinne10) (to do (some action or activity): I'm going for a walk; I'm going hiking next week-end.) skal gjøre (noe)11) (to fail etc: I think the clutch on this car has gone.) ryke, gå12) (to be working etc: I don't think that clock is going.) virke13) (to become: These apples have gone bad.) bli (fordervet, osv.)14) (to be: Many people in the world regularly go hungry.) være, gå15) (to be put: Spoons go in that drawer.) høre hjemme, ha sin plass16) (to pass: Time goes quickly when you are enjoying yourself.) gå17) (to be used: All her pocket-money goes on sweets.) bli brukt på/til18) (to be acceptable etc: Anything goes in this office.) være lov19) (to make a particular noise: Dogs go woof, not miaow.) lage en lyd, si20) (to have a particular tune etc: How does that song go?) lyde21) (to become successful etc: She always makes a party go.) gå bra, være en suksess2. noun1) (an attempt: I'm not sure how to do it, but I'll have a go.) forsøk2) (energy: She's full of go.) futt, fart, pågangsmot•- going3. adjective1) (successful: That shop is still a going concern.) vellykket2) (in existence at present: the going rate for typing manuscripts.) eksisterende, nåværende, vanlig•- go-ahead4. noun(permission: We'll start as soon as we get the go-ahead.) klarsignal, grønt lys- going-over
- goings-on
- no-go
- all go
- be going on for
- be going on
- be going strong
- from the word go
- get going
- give the go-by
- go about
- go after
- go against
- go along
- go along with
- go around
- go around with
- go at
- go back
- go back on
- go by
- go down
- go far
- go for
- go in
- go in for
- go into
- go off
- go on
- go on at
- go out
- go over
- go round
- go slow
- go steady
- go through
- go through with
- go too far
- go towards
- go up
- go up in smoke/flames
- go with
- go without
- keep going
- make a go of something
- make a go
- on the gogå--------kjøre--------reiseIsubst. \/ɡəʊ\/1) ( hverdagslig) hendelse, sak, historie2) omgang, runde, kule3) futt, tæl, pågangsmot, krutt, smell, sving, klem4) ( hverdagslig) forsøk5) ( hverdagslig) glass, rundeto glass rom, takk6) ( hverdagslig) suksess7) porsjon, doseat one go på første forsøk, på én gang, i strekkbe on the go ( hverdagslig) være på farten, være i gang, være i bevegelsebe (all) the go være motebevisst, følge siste motefrom go to whoa fra begynnelse til sluttfrom the word go se ➢ word, 1full of go eller have plenty of go full av farthave a go at something forsøke seg på noe, gjøre et forsøk på noemake a go of something lykkes med noe, ha fremgang med noea near go nære på, på håreta rum go tøff behandling, hard medfart ( foreldet) en overraskende begivenhet, et merkelig utfall, en snodig affærethat's a go eller here's a go litt av en røre, litt av en suppeII1) dra, reise, gå, kjøre, ferdes2) gå på, delta i, være medlem av3) gå omkring (og være), forbli4) begi seg, dra av gårde, gåjeg skal hjem \/ jeg går hjem5) ( særlig om noe negativt) bli, endre tilstand6) strekke seg, lede, føre til, gå til• is this the road that goes into town?7) ( om tid) gå, passere, forløpe8) ( om utfallet av noe) gå, lykkes• how did your application go?9) være på farten, jobbe, stå på10) gjøre• when you draw a bow you go like this...når du skal spenne buen gjør du slik...11) sette i gang, begynne• go when you hear the bell!12) harmonere, passe til, passe sammen13) ( om maskiner e.l.) funksjonere, gå, være i gang14) ( om gjenstander) høre til, høre hjemme, ha sin plass, være, stå, ligge, henge• where do you want your piano to go?15) ( hverdagslig) gå på do• please, Sir! I have to go!16) bli solgt for17) gå tom for, slippe opp for, ta slutt, gå unna, bruke opp• we'll have to stop at the next service station, the petrol's nearly gonevi må stoppe på neste bensinstasjon, det er nesten tomt for bensin18) forsvinne, gå tapt, ryke, gå i vasken19) avskaffes, oppheves, oppgis, ofres20) opphøre, ta slutt, gå over, gi seg21) avskjediges, slutte, måtte gå22) gå konkurs, gå over ende23) avta, svikte, gi etter24) dø, gå bort• the old man went peacefully at 3 a.m.25) få plass, romme, gå ned, gå inn i26) ( matematikk) gå opp i• the gun went bang!28) (om tekster, dikt, sanger e.l.) lyde, sies, gå• the story goes that...det sies at...• can you remember how that song goes?amerikanske dollar går\/er gyldige nesten overalt30) være akseptabelt, være tillatt, være lov31) ha det siste ordetnår jeg sier det, blir det slik32) gjøre, foreta, gjennomføre33) (amer., hverdagslig) strekke seg til• I'll go $500 for a suit but no morejeg kan strekke meg til 500 dollar for en dress, men ikke mer34) (amer., hverdagslig) vedde, sette, melde• I'll go $5 on the queen of hearts35) (amer., hverdagslig) holde ut36) (amer., hverdagslig) smake, ha lyst på37) (hverdagslig, ofte i indirekte tale) si• so I go, what'd you do that for?og så sier jeg bare, hvorfor gjorde du det, 'a?as something goes hva angår• she is not very old, as grandmothers goas things go som vanligcome and go se ➢ come, 2• a rumour is going about...det ryktes at...ta en omvei( sjøfart) gå baut, stagvende gå i gang med, sette i gang, gripe noe anutføre, skjøtte, passego about with gå sammen med, henge sammen med, være sammen medgo after gå etter, løpe etterforsøke å få tak i, forsøke å skaffe seg, være ute ettergo against gå imot, motstå(om følelser, prinsipper) gå på tvers av ( om avgjørelser e.l.) gå imot, være i disfavørgo ahead fortsette, gå på sette i gang, starte• go ahead!sett i gang! \/ kjør i vei!gå (fort) fremover, rykke frem, vinne frem, gjøre fremskrittgå i forveien, dra i forveienta ledelsen, gå forbi, passere(også overført)go along with være enig med, si seg enig igo all out ( hverdagslig) ta seg helt utgo all the way ( ungdomsspråk) ha samleiego all the way with være helt enig med ( sport) være på høyde medgo around with gå sammen med, henge sammen medgo at gyve løs pågo back ( om klokken) bli stilt tilbake ha kjent hverandre lengego back on svikte, gå tilbake på (hva en har sagt)go bad bli dårlig, bli bedervetgo from bad to worse gå fra asken til ildengo down (om skip, fly) gå ned, synke, krasje tape, bli slåttbli husket, bli skrevet ned( overført) bli mottatt (av publikum)bli slukt, bli svelget, gli ned(amer., hverdagslig) skje(britisk, hverdagslig) fullføre studier (særlig ved Oxford eller Cambridge) (britisk, hverdagslig) bli satt i fengselgo down on somebody (vulgært, slang, om oralsex) sokke noen, suge noen, slikke noengo down with ( britisk) begynne å bli syk (av en spesifisert sykdom)go for bestemme seg for, velge• how I wish he had gone for the other candidate!angripe, gå løs påbli solgt for, gå forgjelde, angå everyone• everyone listen - that goes for you too, young man!go for it! ikke gi deg!go forward ( om klokken) bli stilt fremgo in for delta, melde seg pålike, gå på, delta i (regelmessig)go into kjøre inn i, kollidere gå inn på, undersøke( matematikk) gå (opp) i• how many times does 3 go into 18?( hverdagslig) miste selvbeherskelsen, «gå i lufta» (spesielt britisk, om mat) bli dårlig, bli bedervet, bli sur (spesielt britisk, hverdagslig) miste lysten på, begynne å mislike( om følelse) avta gradvis, gå overgo on ( ofte med presens partisipp) fortsettehun kunne ikke fortsette å arbeide der snakke ustoppelig, mase( i gjengitt direkte tale) fortsette (å snakke) etter et kort opphold• 'I don't think so', she went on( hverdagslig) kom igjen• go on, tell him!hende, finne sted, skje, foregå( ofte med infinitiv) gå videre, fortsette(hverdagslig, ofte negativt) like, ha noe til overs for, synes omvære sammen med, ha følge med( golf) spille de første ni hullene i en omgang på atten ( i kortspill) kaste kortene, kvitte seg med kortene en har på håndengo over gjennomgå• can we go over the procedure once more, pleasegå over til, endre standpunkt, konvertere( spesielt om en handling eller opptreden) bli godt mottatt, gå hjem hos (publikum)go round eller go around ( om hjul e.l.) gå rundt, dreie rundt ( om mat) rekke rundt, være tilstrekkelig( overført) fungere, gågo through gjennomgå, lidegå igjennom, lete igjennomjeg måtte lete igjennom hele beholdningen for å finne boken du spurte ettergjennomføre, fullføre, ferdigstille, avslutte( hverdagslig) bruke (opp)( om bøker) bli utgitt (i flere opplag)(austr., hverdagslig) stikke av (fra en forpliktelse)go to! ( gammeldags) gi deg!go up ( om et byggverk) bli reist eksplodere, antenne (plutselig)(britisk, hverdagslig) begynne ved et universitet (spesielt Oxford eller Cambridge)go with si seg enig med, gi tillatelse til ha et (seksuelt) forhold tilgo without være foruten, klare seg uten, forsake• he gave his children what they wanted, even if he had to go withoutIIIadj. \/ɡəʊ\/(romteknologi, hverdagslig) (start)klar -
7 hers
hə:zpronoun (something which belongs to a female person or animal already spoken about: It's not your book - it's hers; Hers is on that shelf.) hennes; sinhennesdeterm. \/hɜːz\/1) hennes• is that book hers?2) sin• he took his bag, and she must take hershan tok sin veske, og hun må ta sin -
8 tea
ti:1) (a type of plant grown in Asia, especially India, Ceylon and China, or its dried and prepared leaves: I bought half a kilo of tea.) te, tebusk2) (a drink made by adding boiling water to these: Have a cup of tea!) te3) (a cup etc of tea: Two teas, please!) kopp med te4) (a small meal in the afternoon (afternoon tea) or a larger one in the early evening, at which tea is often drunk: She invited him to tea.) mellommat; kveldsmat•- tea-bag- teacup
- tea-party
- teapot
- tearoom
- tea-set
- tea-service
- teaspoon
- teaspoonful
- tea-time
- tea-towelteIsubst. \/tiː\/1) ( om drikk eller måltid) te• two teas, please!to (kopper) te, takk!2) te(sort)3) teselskap4) teblad5) ( plantearten Camellia sinensis) tebusk6) kraft, kjøttkraft, (klar) buljong7) ( slang) gress, marihuanaearly morning tea morgentefive o'clock tea eller afternoon tea ettermiddagstegive away with a pound of tea gi bort gratis, kaste etterhave tea drikke temy cup of tea noe for megmin stil, min typenot for all the tea in China ( hverdagslig) ikke for alt i verdentea and sympathy ( hverdagslig) trøst og støtteIIverb \/tiː\/1) drikke te2) by på te -
9 häck
substantiv1. hæk, hegn (botanik)3. hæk, forhindring (sport, spil og leg)5. bag(del) (hverdagssprog/slang)Han kneb hende i bagen, og hun gav ham en ørefigen
Have masser at lave, være fuldt optaget
Ta dig i häcken!
Pas nu på!, Så, så! (advarende udtryk til nogen der har sagt eller gjort noget dumt)
-
10 lycka
I verbum1. lukke, være lukketII substantiv1. løkke2. lille mark, engIII substantiv1. lykke, glæde, beruselseModerslyckan var stor, när sonen vann förstapriset
Moderstoltheden var stor, da sønnen fik førstepræmien
2. lykke, held, medgangGøre lykke, være en succes
Lyckan log mot henne/honom m.m
Lykken tilsmilede hende/ham, hun/han var heldig
Lykken står den kække bi, den der vover noget plejer at lykkes
En meget heldig person, lykkens pamfilius
Bättre lycka nästa gång!
Bedre held næste gang!
Lycka till!
Held og lykke!
-
11 minne
substantiv1. hukommelse, evne til at kunne huskeJag har haft ett gott minne, men...
Jeg har haft en god hukommelse, men...
Efter att ha förlorat minnet i en bilolycka började Lennart att teckna och måla
Efter at have mistet hukommelsen ved en bilulykke begyndte L. at tegne og male
2. noget man husker, erindringJag har inget minne av att jag har träffat henne förut, men säger du Skara så minns jag svagt nånting (någonting)
Jeg kan ikke huske, at jeg har mødt hende tidligere, men siger du S., så dukker der et eller andet op
3. minde, ting/genstand som minder en om nogetEn bog om svenske filmstjerner i udlandet - i erindring om G.G. (G.G. 1905-90, svensk skuespiller der gjorde karriere i Hollywood)
4. souvenirHa någon/något i gott minne
Huske nogen/noget vældig godt
Mindes nogen, vise respekt for nogen der er død
Skrive sig noget bag øret, ikke glemme noget
Et minde for livet, noget man aldrig glemmer
Blot et minde, snart er det helt væk
-
12 strupe
substantiv1. strube (anatomi m.m.)Mördaren tog ett struptag (strupgrepp, strypgrepp, stryptag) om halsen på henne
2. rør inde i halsen (anatomi m.m.)Hålrummet som finns bakom munhålan och näshålan och som fortsätter ner till struphuvudet och svalget kallas matstrupen
Det hulrum, der er bag ved mundhulen og næsehullet, og som fortsætter ned til strubehovedet og svælget, kaldes for spiserøret
Klara strupen, harkla sig
Harke, rømme sig
-
13 häck
substantiv1. hæk, hegn (botanik)3. hæk, forhindring (sport, spil og leg)5. bag(del) (hverdagssprog/slang)Han kneb hende i bagen, og hun gav ham en ørefigenSærlige udtryk:Have masser at lave, være fuldt optagetTa dig i häcken!
Pas nu på!, Så, så! (advarende udtryk til nogen der har sagt eller gjort noget dumt) -
14 lycka
I verbum1. lukke, være lukket (ældre udtryk)Særlige udtryk:II substantiv1. løkke2. lille mark, engIII substantiv1. lykke, glæde, beruselseModerslyckan var stor, när sonen vann förstapriset
Moderstoltheden var stor, da sønnen fik førstepræmien2. lykke, held, medgangSærlige udtryk:Gøre lykke, være en succesLyckan log mot henne/honom m.m
Lykken tilsmilede hende/ham, hun/han var heldigLykken står den kække bi, den der vover noget plejer at lykkesEn meget heldig person, lykkens pamfiliusBättre lycka nästa gång!
Bedre held næste gang!Lycka till!
Held og lykke! -
15 minne
substantiv1. hukommelse, evne til at kunne huskeJag har haft ett gott minne, men...
Jeg har haft en god hukommelse, men...Efter att ha förlorat minnet i en bilolycka började Lennart att teckna och måla
Efter at have mistet hukommelsen ved en bilulykke begyndte L. at tegne og male2. noget man husker, erindringJag har inget minne av att jag har träffat henne förut, men säger du Skara så minns jag svagt nånting (någonting)
Jeg kan ikke huske, at jeg har mødt hende tidligere, men siger du S., så dukker der et eller andet opEn bog om svenske filmstjerner i udlandet - i erindring om G.G. (G.G. 1905-90, svensk skuespiller der gjorde karriere i Hollywood)3. ting/genstand som minder en om noget, souvenirMuren var en erindring om den tid da B. var en delt bySærlige udtryk:Ha någon/något i gott minne
Huske nogen/noget vældig godtMindes nogen, vise respekt for nogen der er dødSkrive sig noget bag øret, ikke glemme nogetEt minde for livet, noget man aldrig glemmerBlot et minde, snart er det helt væk
См. также в других словарях:
Fuchs — (s. ⇨ Reineke). 1. Ale Fichse gihn schwer ei s Eisen. (Oberlausitz.) 2. Alle listigen Füchse kommen endlich beym Kirssner in der Beitze zusam. – Petri, II, 6; Simrock, 2888; Körte, 1678; Reinsberg II, 46. Frz.: Enfin les renards se trouvent chez… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
§ 19. Skrivemåden uafhængig af udtalen — Om en ordforbindelse skrives i ét eller flere ord, kan ikke altid udledes af udtalen. Skrivemåden afhænger da undertiden af forbindelsens grammatiske funktion eller dens betydning, men som regel er der blot tale om en hævdvunden praksis. (1)… … Dansk ordbog
Norwegian language — Norwegian norsk Pronunciation [nɔʂk] Spoken in Norway (4.8 million) … Wikipedia
Idioma noruego — Noruego Norsk Hablado en Noruega y minorías en Estados Unidos Región Noruega: Este, Norte (bokmål) Oeste (nynorsk) Hablantes … Wikipedia Español
Erfurt — Wappen Deutschlandkarte … Deutsch Wikipedia
Auto Union racing car — Auto Union Type C The Auto Union Grand Prix racing cars types A to D, were developed and built by a specialist racing department of Horch works in Zwickau between 1933 and 1939. Between 1935 and 1937 Auto Union cars won 25 races, driven by Ernst… … Wikipedia
Müller — 1. D Müller, Schnîder und Wäber wöred nid g hänkt, s Handwerk ging sust ûs. – Sutermeister, 120. 2. D Müller und d Becke stäled nid, me bringt ne s. – Sutermeister, 120. 3. De Müller dei het mant ein Gled, dat êrlich is. – Schambach, II, 66. Dies … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Ohr — 1. An den Ohren erkennt man den Esel. 2. An den Ohren erkennt man die halben, am Schreien die Stocknarren. Lat.: Ex verbis fatuos, ex aure tenemus asellum. (Chaos, 951.) 3. Bei tauben Ohren ist jede Predigt verloren. 4. Bei weiten Ohren und… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon